Om reversering i et fremtidsperspektiv!

Litt synsing om det politiske bildet før valget!

_MG_0353

For en tid tilbake hadde jeg behov for å anmelde et tyveri et annet sted en hvor jeg bor på Sørlandet, ingen stor sak men viktig nok for å markere at jeg likte dårlig at det jeg hadde hengt opp urettmessig var blitt tatt bort.  I og med at jeg er nyinnflyttet i byen hvor jeg nå bor, sjekket jeg litt på internett om hvordan anmelde dette herfra, for noe som hadde skjedd i en annen kommune og i et annet fylke. På Politiets hjemmeside fant jeg mye interessant, og ikke minst en mulighet for å sitte hjemme her hvor jeg sitter i skrivende stund, å kunne anmelde det nevnte forholdet.  Noen få dager etter ringte en politibetjent fra det lokale politikontor for å få en noe nærmere redegjørelse og så et brev i posten, noen dager deretter.

På mitt nevnte sted har jeg hatt behov for å søke om en liten bygge sak, det fant jeg fort ut at jeg kunne gjøre ved å gå inn på den aktuelle kommunens hjemmeside og beskrive min plan og laste opp tegninger. Etter noen uker fikk jeg tilbakemelding og godkjenning for denne endringen, uten å  ha vært innom det aktuelle rådhuset.

Innenfor eldreomsorgen er det allerede nå gjennomført mange tester av elektronisk utstyr som gjør at mange kan bo lengre hjemme, samtidig som de til enhver tid kan kontakte helsepersonell og få raskt hjelp om nødvendig.

Jeg er veldig fasinert av utviklingen innen medisin, særlig det som folkelig kalles kikkhullskirurgi.  I praksis går legene i en operasjonssal i stedet for å kutte opp og åpne opp, inn med en slange og besiktiger og operer på innsiden av kroppen.   I et fremtidssenario ser en for seg at en lege kan sitte ved Universitetssykehuset i Tromsø og operere en pasient ved legevakten i Longyearbyen.  Vi snakker innen en relativ nær fremtid, fem til ti år.  Snart vil vi kunne sitte hjemme i vår egen stue og via Skype snakke med fastlegen vår, ta egne blodprøver, måle blodtrykk og ut fra det vil legen kunne stille diagnose og skrive ut resepter som vi får brakt på døren av selvkjørende biler eller droner.

Vi går inn i en fremtid med selvkjørende biler, hvor mitt og ditt behov for egen bil fases ut, og i stedet abonnerer vi på biler som vi kan bestille for å hente oss hvor vi ønsker og kjøre oss der hvor vi skal, og kun betale for abonnement og turen vi blir fraktet.  Dette vil selvfølgelig skape store endringer i vår adferd, våre behov og ikke minst om hvordan og hvor vi bor.  Våre byer vil trenge færre parkeringsplasser, du og jeg vil ikke trenge en egen garasjeplass osv.  Som følge av de strenge sikkerhetskravene til selvkjørende biler vil færre bli skadet i trafikken, antall døde vil mer eller mindre falle bort.  Vi snakker selvfølgelig om et noe lengre perspektiv, kanskje femten til tyve år.

Vi har hittil trodd at vi lever i den teknologiske tidsalder, men min spådom er at vi bare så vidt har begynt å se konjekturene av hva teknologien vil tilby oss av forskjellige tjenester og muligheter i fremtiden. 

I dette perspektivet har jeg fulgt den politiske debatten i Norge foran valget, med stor undring.  Det er noen partier som syntes å vinne frem på argumenter som å reversere igangsatte reformer innen kommune, helse og politi, totalt blottet for at vi allerede har opplevd en teknologisk revolusjon, som bare vil akselerere og gjøre mange av de tjeneste vi i dag får utført på lokale kontorer, vil kunne bli utført via vår hjemme PC, eller for den saks skyld en smarttelefon. 

Det er ikke nødvendigvis slik at alle teknologiske nyskapninger og muligheter, skal vi kaste oss over å benytte oss av.  Men, det vi vet er at fremtiden vil gi oss et mye større innslag av teknologiske endringer som vil påvirke og forenkle våre liv.  Noen av disse vil vi hilse velkommen, slik som vi for eksempel har tatt i bruk mobiltelefonen.  Ingen vil i dag reversere den utviklingen?

Disse endringene vil ikke bare påvirke den enkelte av oss sine liv.  De vil og må påvirke den måten vi organiserer vårt samfunn på.  Når du og jeg allerede nå kan rapportere om forhold til Politiet fra vår egen stue, trenger vi da at det sitter en lensmann eller en politibetjent i et kontor på hver steinrøys i vårt langstrakte land?  Vi vet at enhver politibetjent kan utrustes med en liten iPad eller en smarttelefon og være online med sin administrasjon og i stedet for å sitte som en byråkrat på et kontor, være ute blant befolkningen, i trafikken, i ungdomsmiljøer for å forebygge eller puste kriminelle miljøer i nakken.  Eller for den saks skyld å oppsøke deg som har opplevd en kriminell handling og bistå deg der du er.   Det handler om å ta i bruk ny teknologi og kanalisere ressursene der hvor de gir størst effekt, slik at du og jeg opplever den trygghet i hverdagen som vi har krav på, i dag og i fremtiden.

Vi har en kommunestruktur i Norge, som for mange er viktig og kjær.  Men, den medaljen har en bakside som er at kostnadene med å opprettholde denne, gjør at befolkningen ikke får utført de tjenestene de har krav på og behov for.  Særlig alvorlig er det at ikke barn og ungdom får gode oppvekstmiljø.   Svikt innen barnevern og psykiske tjenester for barn- og ungdom.  Innen skole, utdanning og ikke minst innen eldreomsorgen sviktes det i mange kommuner.  Rett og slett fordi det ikke er økonomi til å ansette tilstrekkelig kvalifisert personell.   I stedet for tjenesteytende personell i barnehager, skoler, barnevern og sykehjem, syntes det å være viktigere å opprettholde en byråkratisk administrasjon, som langt på vei kunne erstattes med teknologi eller gjennom synergier ved kommunesammenslåinger.  Men, også jeg ser at ikke dette kan endres over natten.  Men, vi er nødt til å se på hvordan kommunestrukturen kan reformeres for å kunne gi en mer effektiv utnyttelse av våre felles ressurser.  

Mange er mot sentralisering.  Men, visste du at rundt om i de mange kommuner sitter for eksempel IT personell og utvikler sine lokalt tilpassede systemer, fordi deres kommunes behov er så vesentlig annerledes enn i nabokommunen (?). Det brukes millioner i enkeltkommuner, på landsbasis milliarder bare for å leve opp til drømmen om lokaldemokrati, fremfor å bruke våre felles ressurser på en mest effektiv måte.  Og, slik vil det forbli så lenge sentralisering er et fyord og ikke gir politisk gevinst.  I stedet trekker vi nisselua godt ned over øynene og godtar økte kommunale avgifter og eiendomsskatter til den store gullmedalje.  Det også i kommuner som går med store overskudd (?).

Da jeg som barn ble syk, ringte min mor til legen i byen, som tok turen og kom på hjembesøk.  Rent ideelt kunne en gjerne ønske seg en slik tjeneste tilbake.  Dessverre så har befolkningsveksten versus antall leger gjort at en slik tjeneste ikke lenger er praktisk gjennomførbar.  Derimot kan jeg se for meg at om ikke mange år, kan fastlegen kontaktes via Skype og gjennom denne stille diagnose. Men, enda viktigere er det innenfor sykehussektoren.  Med den teknologien som vi nå ser at vil komme, som gjør at leger kan sitte å operere via internett, blir det viktigere enn noen gang å tenke hvordan kan vi bygge fremtidige kompetansesentre og ta i bruk all tilgjengelig teknologi for å gi befolkningen ikke bare den beste helsetjenesten, men den raskeste.   Og, vi vet at særlig for de mest alvorlige sykdommene, er tid et vesentlig kriterium for at pasienten blir frisk.  Men, i stedet for å tenke fremtidsrettet og på en mest effektiv behandling, krever vi av lokalpolitiske hensyn, en sykehusstruktur som koster mer enn den smaker.   Vi ser allerede nå at distriktsnorge sliter med å rekruttere fastleger.  Alle skjønner hvorfor.  Hvem kan tro noe annet enn at en ung nyutdannet lege, som har brukt syv år på studier, tatt opp studielån vil sitte på den ytterste ”nøgne ø” uten et kollegialt fellesskap, faglig påfyll og ikke minst uten karrieremuligheter?  Det er en illusjon å tro at vi kan opprettholde dagens distrikts struktur.  Vi er nødt for å være realistiske og fremtidsrettede, trekke opp nisselua og kaste gamle tenkemåter på havet og gå i gang med å finne mer rasjonelle måter å drive dette landet.  Å ta i bruk ny teknologi er en, å omstrukturere en annen, sentralisering i regionale sentre en tredje, samordne systemer innen offentlig forvaltning en fjerde og det finnes mange andre.

Jeg er selv svært glad i norsk natur, og mener at distrikts Norge ikke bare er viktig, men absolutt nødvendig for å opprettholde matsikkerhet, næringsliv, sysselsetting og kulturlandskapet på en god måte. Og også viktig for vårt forsvar og sikkerhet.  Da må vi slutte å møte fremtiden i revers og heller tegne oss en fremtidsvisjon, hvor vi lager et nytt norgeskart, med utvalgte lokalsentre hvor vi bygger sterke kompetansesentre innen helse, kommunale servicetjenester, kulturtilbud og opplevelse.   For å få det til, må vi slutte å tro at vi kan bygge rådhus, kulturhus, biblioteker, sykehus og teatre i en vær liten bygd å by.   Jeg tror ikke at alle absolutt vil bo i en by i fremtiden, men jeg tror de fleste ønsker å ha et rimelig godt tilbud innen en viss nærhet.   Derfor kan vi tillate oss å sentralisere i regionale områder og bygge disse ut, slik at omlandet til disse får et kvalitativt godt tilbud innen helse, kultur og andre tjenester.   De fleste forbinder sentralisering som om at da skal en legge alt til de store byene. Men, det er ikke hvordan jeg tenker.    

Den største skuffelsen med dagens Arbeiderparti, er at de har gått bort fra å være et parti som ønsket å bygge landet, og i stedet kaster seg på populistiske holdninger for å tekke Senterpartiet og ekstremt konservative distriktspolitikere, for å komme tilbake til makten.  Har AP glemt sin egen historie etter andre verdenskrig med Einar Gerhardsen, selveste landsfaderen, som reformerte norgeskartet etter Schei kommisjonens innstilling i 1951 og senere i 1959-62 hvor antall kommuner ble redusert fra 744 i 1957 til 454 i 1967.

Har Arbeiderpartiet glemt Jens Evensen som strakte delelinjene i Nordsjøen som gav grunnlaget for det norske oljeeventyret, som er grunnlaget for vår velstand og utvikling siden slutten av sekstitallet?  I dag flørter Arbeiderpartiet med Miljøpartiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti som vil bygge ned norsk oljeindustri, med all sin kompetanse og gjøre hundre tusenvis av arbeidere arbeidsløse.  Det som en gang var arbeidernes trygghet er nå blitt deres trussel.  Og, det applaudert av LO. Hvordan er det mulig?

Hvor er det blitt av fremtidsvisjoner og målsettinger for landet?   Fremskrittspartiet bruker slagordet, ”Fremtiden vedtas ikke, den skapes”.  Det er faktisk feil.  Det er i dag det fattes vedtak som skaper fremtiden.   Og, det er politikernes oppgave, gjøre kloke vedtak som sikrer vår fremtid, bygger landet for fremtidens generasjoner.  Når vi nå snart skal gå til valgurnene, går min stemme til det partiet som jeg oppfatter at har handlekraft og evne til å gjøre de vedtak som er nødvendig for å sikre fremtiden.   Og, det er ikke å sette pågående prosesser i revers.

Politikere som fortjent, eller?

_MG_8349
Store Torungen, et fyrlys som viser vei, leder sjøfarere trygt i havn!

 

Daværende statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grethe Faremo ledet Norge inn i krigen i Libya i 2011, for å styrte Gadaffi! De vant slaget, men tapte freden! I dag er Libya et anarkistisk land, et splittet land som delvis ledes av ekstreme islamistiske krigsherrer til en svak politisk ledelse i Tripoli. Libya har blitt porten for flyktninger som ønsker seg til Europa, flyktninger som blir grovt utnyttet av kriminelle bakmenn, menneskehandlere og terrororganisasjoner som som finansierer sin virksomhet på å kynisk utnytte fattige afrikanere, som ønsker en ny fremtid i Europa!

Denne tragedien snakker vi lite om! Det til tross for at det er en skamplett i Europas nyere historie. Jens Stoltenberg er forfremmet til Generalsekretær i NATO, en organisasjon som skal ivareta vår sikkerhet! Jonas Gahr Støre forsøker å bli Norges neste statsminister. Når en i etterkant ser hvilken feil krigen i Libya var, inngir det ikke særlig tillit til de lederne som kunne begå en slik grov feil, å mangle en plan for å vinne freden i Libya.

Det er sakt at vi får ikke bedre politikere en de vi fortjener. Å lede et land krever en plan, det krever visdom og det krever mot, særlig mot til å si nei! I etterkant har vi sett at Norge aldri skulle vært med i krigen i Libya. Gadaffi skulle aldri vært felt før en hadde en plan for å vinne freden! Men, vi hadde ikke politikere som våget å si nei! Presset fra Obama administrasjonen, Tony Blair og andre europeiske ledere var for sterkt! En feilslått politikk i denne perioden, har kastet verden ut i mange kriger, Irak og Syria. Anarkisme i flere land som Egypt, Tunisia og Libya. Millioner av mennesker på flukt, terror og nød. Den arabiske vår, som skulle gjøre disse landene til demokratiske og fredelige land, ble til en slagmark, diktaturer og undertrykkelse!

Vi husker hvem som foreslo Jens Stoltenberg til ny generalsekretær til NATO. Det var samme mann som Torbjørn Jagland gav Nobel Fredspris til. Var det et takk for sist? Eller var tilbudet om stillingen som generalsekretær i NATO takk for lydighet og underdanighet som regjeringssjef og bidrag til å styrte Gadaffi, som USA lenge hadde ønsket!

Norge skulle aldri ha vært med i den krigen. Men, vi hadde ikke ledere som våget å si nei. Den personen som ledet det norske utenriksdepartement og formet Norsk utenrikspolitikk i 2011, ønsker nå å bli Norges nye statsminister. Mitt spørsmål er, kan vi stole på en mann som har vært med å gjøre en så grov feilvurdering som å lede Norge til krig i Libya? Å starte en krig, uten å ha en plan for freden? Og det i et land som ligger langt borte fra oss og som aldri truet oss.

Flyktningestrømmen som følge av kriger og anarki i Midtøsten og Nord-Afrika, vil for all fremtid endre verdensbildet. Gi store humanitære, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer i overskuelig fremtid! Kimen til dagens terror i Europa har sitt utspring i en feilet politikk i denne perioden.

Vil vi da velge en leder som til de grader har feilet i internasjonal politikk? En som har vært med å kaste Norge og Europa ut i et økonomisk sikkerhetspolitisk uføre? En som manglet en plan?

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet ønsker å fjerne Høyre og Fremskrittsparti regjeringen. Det kan de kanskje lykkes med, men det som bekymrer meg, er at de mangler en plan for hvordan Norge skal møte fremtidens utfordringer og ta i bruk nye muligheter. Det kan se ut som om det er et karaktertrekk ved Jonas Gahr Støre, han er en «jeger». Han evner å gå til angrep og nedfelle sitt bytte, men han evner ikke å videreforedle og utnytte ressursene som byttet gir. Det etterlater han på slagmarken. Slik som i Libya. Det har han vist oss som utenriksminister.

Vil vi ha en slik leder?

Fevik, Sørlandets perle

 

_MG_6760
Eika, Storesand, Fevik, 23. Oktober 2010

I det siste har jeg fått spørsmål om å få kjøpe bilder av meg til forskjellige sammenhenger.  Det være til brosjyrer, begravelseshefter og til gaver til personer som har gjort en utrettelig innsats for Fevik.  Og, det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli spurt, og jeg selger gjerne bilder.  Først og fremst ønsker jeg å selge bilder ferdig for vegg.  Jeg kan levere i alle formater, innrammede på fotopapir, bomullspapir og plater av forskjellig slag.  Be om tilbud.   Kontakt meg

Særlig har det vært fra Fevik at disse forespørslene har kommet, og derfor har jeg laget en egen side med et utvalg av bilder fra Fevik, Sørlandets perle. Fevik, Sørlandets perle

 

Solnedganger på Boracay

En viktig motivasjon for meg for å reise til Boracay, er de fargerike solnedgangene. Disse gir inspirasjon, hvile og utfordrer meg både fototeknisk og kreativt.

IMG_2168
Solnedgang, Boracay Island, Mai, 2016

Det er sagt at livet ikke er hva du hadde i går, heller ikke hva som kommer i morgen, men hva du har i dag.   Og, det er noe jeg blir påminnet om i øyeblikk som dette, hvor jeg står å tar bilder av solnedgangen og solen dupper ned i havet der ute i horisonten.    Det er øyeblikk hvor jeg føler meg liten og får en følelse av jeg kun er et støv i atmos.  Om jeg er rik eller om jeg er fattig, om jeg har hatt et godt liv, opplevd mye og har en god helse.  Ingen vet hva som kommer når solen atter en gang står opp.

Livet er en lang rekke øyeblikk og under en solnedgang ser en hvor raskt hele opplevelsen, på samme måte som livet endres.  På sekunder endres farger, endres skyformasjoner og aktiviteter i forgrunnen, slik at hele bildet blir annerledes.  Akkurat slik selve livet kan endres brutalt, eller bare sakte uten at du merker det.

IMG_2171
Solnedgang på Boracay, Mai, 2016

På en eller annen måte setter vi alle spor etter oss.  Den måten vi lever på, den måten vi arbeider, den måten vi møter våre medmennesker setter farge på tilværelsen, både for oss selv og våre medmennesker. Derfor kan det være lurt å av og til snu seg å se seg tilbake for å se hvordan ens spor ser ut.  På samme måte som når jeg står på stranda her og tar bilder av kveldens store begivenhet, solnedgangen, må jeg av og til snu meg for å se hva som skjer bak meg.  For av og til er det her de vakre fargene og formasjonene av skyer oppstår som vakre motiver.

IMG_2196
Etter solnedgangen, Boracay Island, Mai, 2016

Av og til må en også sette seg ned og bare nyte øyeblikket, observere og hvile.  For meg er det rekreasjon og hvile å sitte her i varmen, svette lett og kjenne på lukter, høre på fremmede lyder, språk jeg ikke forstår og avslappende musikk.

IMG_2206
Hey Jude South Beach, Front Beach, Boracay Island, 2016

Når vi bodde her på Boracay fra 2005 til 2008, var det en fast daglig rutine å trekke ut til stranda for å se på solnedgangen.  Som de fleste allerede har forstått er jeg nok over gjennomsnittet interessert i solnedganger og for den saks skyld også soloppganger.  Det har mye å gjøre med hva jeg har beskrevet over, men og med de store variasjonene fra dag til dag, fargene og formasjonene i skyene under begivenhetene.  Aldri det samme, alltid noe nytt, samtidig for meg som fotograf, alltid krevende rent teknisk, men også kreativt. Det gjør at tankene blir fokusert og alt annet må legges til side.  Det gir hvile og rekreasjon.

IMG_2234
Solnedgang på Boracay, Mai, 2016

Det er ingen andre steder hvor jeg har vært i verden, og det begynner å bli en del, hvor jeg har sett mer fargerike solnedganger enn her på Boracay.  Og, det er kanskje en av hovedgrunnene for at jeg gjerne vender tilbake og tilbake hit.  Dette sammen med varmen, stranda og det klare vannet.  Men, selvfølgelig også fordi å være på Filippinene er morsomt, det er givende.   Folks holdninger, smil og velvillighet inspirerer og gjør at oppholdet her er hyggelig og avslappende.  Det er lagt borte fra alle små å store utfordringer i hverdagen, borte fra alle daglige rutiner og gjøremål.

IMG_2598
Etter solnedgangen på Boracay, Mai, 2016

Etter ti dager her nede, så nærmer tiden seg for å skulle pakke sammen igjen og vende tilbake til gamlelandet og forskjellig gjøren og laden.  Det har vært strålende å være her og jeg håper jeg har anledning til å komme tilbake om ikke så alt for lenge.  Nå var det mer en tre år siden sist, og det kan ikke bli like lenge til neste gang.  Livet er for kort til å ikke ta med seg dagene som gir oppmuntring, inspirasjon og glede.  Å være her nede er strålende, slik som solen er i dette bildet.

IMG_2616
Solnedgang på Boracay Island, Filippinene, Mai, 2016

Til å være en mann av få ord, en mann som ikke er god på «smalltalk», er det nesten imponerende å fylle en side om solnedgangene som vi har hatt her nede på denne ferien, med forhåpentligvis noen ord til ettertanke, og noen bilder til inspirasjon og betraktning.

IMG_2701
Solnedgang, Boracay Island, 17. mai 2016

Les mer om Boracay på min reise side!

Boracay Phoenix Fire Dancers

Alltid hyggelig å møte gamle venner og ta bilder, til felles glede og nytte. Gjennom flere anledninger har jeg hatt gleden av å ta bilder som jeg vet positivt har hatt betydning for hyggelige menneskers tilværelse.

IMG_1492
Boracay Phoenix Fire Dancers, 2016

Første kveld på Boracay ble et hyggelig gjennsyn med gode venner i Boracay Phoenix Fire Dancers.  Unge dansere som har bygd seg opp fra enkle kår til en internasjonal anerkjennelse for sin performance og kunst.

IMG_1655
Freddie A. Alviola, Boracay 2016

Gruppen ledes av dens stifter Freddie A. Alviola, som begynte som folkedanser på et av øyas mer eksklusive resorter.  Hvor han danset tradisjonell filippinsk folkedans som underholding under kveldens middagsbuffet.  Men, startet opp sin egen dansegruppe med flammedansere, som i sin spede begynnelse opptrådte på stranda om kveldene, med en kopp for givere til å sponse.   Men, dansegruppen ble etterhvert engasjert til å opptre fast ved en av restaurantene på øya.

_MG_2986
Freddia A. Alviola, Boracay 2011

Jeg møtte denne dansegruppa første gang i 2011, hvor jeg tok bildet over.  Et av flere bilder som ble begynnelsen på vårt vennskap, men og begynnelsen på en svært spennende utvikling for Freddie og hans Boracay Phoenix Fire Dancers.  Bildene som de fikk av meg, har blitt flittig brukt i deres markedsføring, noe som har bidratt til flere spennende oppdrag omkring i Asia.

For den som studerer bilder nøye, så ser en at den lille spinkle gutten i 2016 har blitt en svært velutviklet ung mann i 2016.  Her har det vært mye svette og tårer, men som også har gitt suksess og en sterk og sunn kropp.

IMG_1658
Freddie A. Alviola, Boracay 2016

Å sige ned på kne og bøye seg bakover å legge hodet i bakken, samtidig med at en sjonglerer med flammene, gjør en kun etter mange års trening og øvelse.  Dette er imponerende performance og stor kunst.

IMG_1787
Freddie A. Alviola, Boracay, 2016

Det er heller ikke alle av oss som gjør etter det Freddie her gjør, står på et ben mens en sjongler flammene.

Teknikken med å ta bilder som dette, er å bruke lang eksponering.  For å få det til i Canon EOS 7D, og de fleste speilreflekskamera, må en bruke utløser på to sekunder, før lukkeren åpner til tilmålt tid, som her er 1.6 sekunder.  Så her må Freddie stå helt i ro i 3,6 sekunder med kroppen, mens han sjonglerer med armene. Få, selv i hans egen gruppe gjør det etter han.

Men, han er stolt av gjengen sin og vil gjerne vise frem flere av talentene i gruppen hans, og her følger et knippe bilder av disse, både for å vise de frem, men også for at de skal kunne laste de ned herfra.

IMG_1536
Gibson Alviola Mariano, Boracay, 2016

IMG_1702

IMG_1694
Boracay Phoenix Fire Dancers, 2016
IMG_1579
Boracay Phoenix Fire Dancers, Boracay 2016
IMG_1606
Freddie A. Alviola and Rein Udrunia, Boracay, 2016
IMG_1458
Freddie A. Alviola, Gibson Alviola Mariano and Rowie Barrios, Boracay 2016

 

 

Gillsvannet

Hver dag kjører jeg forbi Gillsvannet på vei til jobb. Sett idyllen og mystikken når disen ligger lavt og stiger opp og skaper en unik stemning.

IMG_1100_1_2_tonemapped
Gillsvannet, Kristiansand, 2016

Det er ikke hver dag en våkner opp til et så vakkert og klart lys, som det vi gjorde i dag, på denne kanten av landet.  Det lå riktignok tett morgendis og tåke over Topdalsfjorden, men solen skinte gjennom og fortalte meg at i dag kunne jeg forsøke å få tatt noen bilder ved Gillsvannet.  Jeg passerer her hver dag til jobb, og har ofte sett idyll og mystikk her, når morgendisen ligger lavt og er i ferd med å lette av oppvarmingen fra solen.  Og, i dag kom muligheten.  Bildet over og de øvrige fra min vakre morgen ved Gillsvannet kan du se ved å klikke på denne linken.

Ørnesvingen

Å få stå oppe i fjellsiden, i Ørnesvingen å skue ut over Geirangerfjorden, og se himmelen åpne seg og solstrålene smeige over fjord og fjell slik som dette, er for meg en stor naturopplevelse.

_MG_0409
Ørnesvingen, Geiranger. 2012

Vår høsttur 2012 skulle i utgangspunktet være tur til Oslo og kanskje nordover til Trondheim.  Litt sånn etter været.  Vi tørstet etter sol og litt varme.  Etter noen dager i Oslo, så det ut som om Vestlandet ville få det beste været, slik at vi bestemmer oss for å se fjord og fjell på nordvest-landet.

Etter en deilig frokost på Hotel Union i Geiranger, legger vi turen over fjellet for å oppleve Trollstigen og Åndalsnes, med mål om å nå Ålesund, denne dagen.  Når vi kommer opp fra Geiranger, til Ørnesvingen er det ganske mange folk som står å fotograferer «De syv Søstre», fossene som renner ned fjellsiden og ned i Geirangerfjorden.   Men, det jeg ser i det jeg stopper bilen, er dette skue.  Og det er visst bare meg som ser det.  Og, siden jeg vet at dette kan fort endre seg, stresser jeg med å få frem stativet og kameraet.   Jeg ser at folk ser på meg og det jeg holder på med, men ingen andre tar bilder av dette skuet.  Det er da jeg tenke for meg selv, at det kanskje er noe i hodet mitt som er skrudd litt annerledes sammen, enn i andres.

EXIF: 10. september 2012. Tid 10:34:28. Lukker 1/6 sec. Blender f / 22. Brennvidde 24mm. ISO 100, kamera Canon EOS 5D Mark III, objektiv Canon EF24-70mm f/2,8L

A blessed morning

Det er sagt at et bilde sier mer en tusen ord. Og, dette bildet er vel gjerne et slikt bilde hvor kommentarer blir overflødig.

_MG_3128
A blessed morning, Hasseltangen, Fevik 2013

Det er sagt at et bilde sier mer en tusen ord.  Og, dette bildet er vel gjerne et slikt bilde hvor kommentarer blir overflødig.

Dette bildet kommer til å inngå i en side som jeg jobber med, som vil hete «bilder for din vegg».  Og, som du sikker da forstår, vil det være en samling av bilder jeg mener vil kunne berike tilværelsen din, dekorere hjemmet og gi tanken hvile ved å betrakte det.

Alle bilder kan produseres og selges i alle formater, vanlig fotopapir, lerret, CAPA, aluminium og PVC, i forskjellige størrelser, med og uten rammer.  Selv har jeg veldig sans for å ta utsnitt i panorama format, for eksempel 120cm x 40cm/60cm. Og, jeg syntes fotografier må trykkes på det medium som gjør at motivet og formidlingen i bildet kommer til sin rett. Veldig ofte er det vanlig fotopapir, men har gode eksempler på at der hvor det er mye farger, kommer disse særdeles godt frem på CAPA eller PVC.

Ingen av mine vil bli solgt i flere enn 25 eksemplarer. Prisen vil variere etter format, medium og innramming.  Ta gjerne kontakt for tilbud.

EXIF: 13. oktober 2013.  Tid 07:59:46. Lukker 1/125 sec. Blender f /10. Brennvidde 70mm. ISO 100, kamera Canon EOS 5D Mark III, objektiv Canon EF24-70mm f/2.8L

Hasseltangen, Fevik

Kombinasjonen av sjø, måkeskrik, bølgeskvulp og en fargerik soloppgang, gjør Hasseltangen til en attraktiv plass å våkne en vakker fridag.

_MG_3099
Soloppgang, Hasseltangen, Fevik 2013

Det er visse ting jeg har gitt opp å telle, og en av de er hvor mange ganger jeg har vært her ute på Hasseltangen på Fevik, og sett soloppgangen.  Kanskje var det fordi det var enkelt å svippe ut hit når søvnen ikke ville være hos meg lenger, men kanskje mest fordi det er utrolig vakkert her ute.  Og, sammen med sjøen, lukten av ramsalt hav, måkeskrik og fyrlykta der ute, som gir en komplett opplevelse, naturopplevelse som er en utrolig start på dagen og en fin måte å bruke helgefri på.

I hodet mitt jobbes det med å lage en side med bare bilder fra Hasseltangen.  Men, det er et stort utvalg, så det er mye arbeid.

EXIF: 13. oktober 2013. Tid 07:51:08. Lukker 1/6 sec. Blender f / 10. Brennvidde 34mm. ISO 100, kamera Canon 5D Mark III, objektiv Canon EF24-70mm f/2,8L

Regnbuen over Topdalsfjorden

Etter å ha bodd på Justneshalvøya i nærmere to år, har jeg fått samlet et lite utvalg av spennende bilder, med forskjellige væretyper, tidspunkt på døgnet og året.

8B0A5872
Regnbuen over Topdalsfjorden, Kristiansand 2016

Å bo høyt og luftig har mange fordeler, kun noen få bakdeler.  En av fordelene er å få oppleve mange artige naturfenomener, slik som regnbuen her.

Etter å ha bodd på Justneshalvøya i nærmere to år, har jeg fått samlet et lite utvalg av spennende bilder, med forskjellige væretyper, tidspunkt på døgnet og året. Dette knippe av bilder har jeg lagt ut her.

EXIF: 18. april 2016. Tid 17:34:20. Lukker 1/30 sec. Blender f / 18. Brennvidde 24mm. ISO 100, kamera Canon EOS 5D Mark III, objektiv EF24-70mm f/2,8L